Din jævla homsefaen!

pride-1527692342-9259

I mange år har jeg latt meg provosere av dette temaet. Faktisk så lenge jeg kan huske. Men aldri sagt noe. I allefall ikke offentlig.

Men faktum er at jeg kjenner meg sint på nedrakking av homofile og lesbiske.

Fra jeg var liten, fikk jeg høre hjemme at homofili ikke var normalt. Det var ekkelt. Fullstendig sinnsyktsykt. Og ikke minst heslig.

Og ikke bare det. Jeg hørte ofte at homofile ble direkte latterliggjort i huset jeg vokste opp i. Det ble brukt ord som ikke hører hjemme noe sted.

Flatbanker, bæsjpuffer, rompis, rævpuler osv. De heslige ordene og holdningene er og var ufattelig mange. 

Slike mennesker er ikke mennesker, de er syke individer!

Dette byr meg fullstendig i mot.

En gang sa min far at dersom en av oss barna hans viste seg å være homofil, kunne han ikke lenger ha noe med oss å gjøre. Han var faktisk villig til å kutte handa av sine egne barn dersom vi enten var flatbaker eller rompis. Hans egne ord.

Den dag i dag har jeg ikke noe med min far å gjøre. Jeg brøt kontakten for flere år siden, men av helt andre årsaker. Det kan du lese om her: Hva i helvete har jeg gjort deg?

Enkelte i min familie adopterte dessverre hans holdninger, og viderefører den dag i dag disse grusomme meningene. Jeg får ikke gjort noe med det. Men jeg kan velge å holde avstand til det.

De blir stadfestet som et faktum. Homofili hører ikke hjemme noe sted. Punktum. 

Nylig ble min eldste sønn kalt MO-HOMO… Fordi han ikke svarte på telefonen.

Så vidt jeg vet er ikke min eldste sønn homo, men like fult ble han kalt noe sånt.

At homofili også blir brukt som et generelt skjellsord, er fullstendig på trynet, slik jeg ser det.

Jeg har som sagt tenkt mitt om temaet i alle år, men ikke engasjert meg. Men da min sønn fikk slengt dette i fleisen av denne personen, da tente jeg på alle pluggene. Ikke akseptabelt!

Jeg har et åpent sinn. Det har jeg alltid hatt. Og det kommer jeg til å ha til jeg slutter å puste.

Jeg hadde en venninne en gang. En ganske god faktisk. For mange år siden, det måtte være da jeg gikk gravid med min eldste sønn for 17 år siden, satt jeg og denne personen og snakket om temaet.

Jeg spurte henne om følgende; Hvordan hadde du reagert om jeg hadde fortalt deg at jeg var lesbisk?

Hun tenkte seg om i to sekunder, så kom det; Dersom du hadde vært det, hadde jeg blitt nødt til å bryte vennskapet. 

Også her fikk jeg denne trangsynte holdningen.

Det syns jeg er trasig å tenke på, for denne personen, og millioner av andre viderefører disse holdningene til sine egne barn og kommende generasjoner ellers.

Jeg tror ikke slike holdninger er medfødt. De er tillært. Og det er trist. Skulle tro at verden var kommet lenger.

Fryktelig synd for barna av disse personene, dersom de skulle vise seg å være homofil. Hvordan får disse barna det, når foreldrene og andre mener dette er synd, unormalt, heslig osv?

Mine egne tre barn vet hvilke holdninger jeg selv har til dette. Til og med min minste sønn på 6 år vet at homofili er like vakkert og naturlig som det er å være heterofil. Det er ok at to av samme kjønn er kjærester. Kjærlighet er kjærlighet uansett!

Mine barn vet at de ikke har noe å «frykte» dersom en av de skulle oppdage av de er «skeiv». For meg vil de være akkurat det samme som før, jeg vil være like glad i de uansett. Dette har jeg fortalt de opp gjennom hele livet.

Man er et like verdifullt menneske enten man er sånn eller slik. Man skal kunne leve ut sitt liv slik man kjenner er rett, uten at noen skal komme å legge bånd på deg. Det blir bare helt fryktelig.

normkritik

Jeg har lest en del fakta om Norges historie, og det er skremmende lesning.

* Homofilt samliv mellom to menn var ulovlig i Norge fram til 1972. Loven likestilte sex mellom menn som dyresex. Begge deler kunne straffes med fengsel opptil 1 år. 

Straffeloven av 1902 paragraf 213 ble opphevet 21 april 1972. 

* I 1940 ble 4 menn med «homofile tilbøyeligheter» kastrert, dvs at testiklene ble fjernet ved operasjon, ved Sandaker sykehus. 

Årspapport fra sykehuset: 

….vi har prøvet effekten av kastrasjon på 4 av våre uroligste og mest impulsive pasienter med homofile tilbøyeligheter. Effekten har ikke vært synderlig stor, men i hvertfall 2 av dem er blitt noe mer medgjørlig, kan delta i utearbeid uten, som tidligere, å komme i klammeri med medpasienter. 

At man kunne og burde kurere homofili, som ble sett på som et avvik, og en ondartet personlighetsforstyrrelse, var lenge normen innenfor psykiatrien.

Norsk psykiatrisk forening vedtok å fjerne homofili som diagnose i 1977.

(jeg fyller 40 år i år, og det er skremmende å tenke på, at bare et drøyt år før jeg ble født, var faktisk homofili betegnet som en reel sinnsykdom, en diagnose!)

Tidligere ble også homofile og lesbiske lobotomert pga dette. 

I 1954 skrev overlege Ødegård at kastrasjon i mange tilfeller viste seg å være et effektivt middel mot homofili… Ved Gaustad sykehus kastrerte man ved tilfeller tvangsinnlagte pasienter hvis de utviste brysom seksuell adferd. En tidligere lobotomert mann ble kastrert fordi han forsøkte å tvinge seg på, og kysse andre mannlige pasienter.

Så sent som tidlig på 90 tallet ble «Anne» frivillig innlagt i psykiatrisk sykehus. 

Legen hennes gjorde stort nummer av det i journalen hennes at hun ikke følte tiltrekning av menn, og at tanken på samleie vemmet henne. 

Hun ble karakterisert som en «sadomasochistisk homoseksuell kvinne». 

Anne fortalte at legen ville kurere dette med å gi henne en real omgang med et skikkelig mannfolk, altså ham selv. Med et foraktelig smil fortalte han at han fikk ståpikk av å se på brystene hennes. 

Overlegen mobbet henne seksuelt i alle månedene hun var innlagt. 

Anne beskriver at det var som om hennes følelsesliv ble klippet i stykker med en sløv saks.

 

Heldigvis har verden gått fremover. I allefall i Norge, og store deler av verden. Men det er enda et langt stykke å gå før det er full aksept.

Dessverre er ikke dette tilfelle alle steder:

Disse landene gir homofile dødsstraff:Afghanistan, Sudan, Pakistan, Saudi – Arabia, Iran, Irak, Mauritania og Yemen.

Disse landene gir homofile fra 14 år i fengsel opptil livstid i fengsel: Etiopia, Eritrea, Tanzania, Zambia, India, Papa Ny Guinea, Sierra Leone, Guyana, Uganda, Bangladesh, Maldivene, Malaysia, Barbados og Trinidad.

Disse landene gir opptil 14 år i fengsel: Det finnes 57 stater som gir opptil 14 år i fengsel for homofili. Eksempler på land med slik straff er Egypt, Libya, Turkmenistan, Myanmar og Botswana.

Disse landene har promoteringslover mot homofili: Russland, Indonesia og Litauen.

 

Jeg mener dette: Kjærligheten er vakker, uansett. Man skal være som man er, og være stolt av det!

love-wins-inspirational-gay-pride-poster-vector-15725812

 

Faktaopplysningene har jeg hentet fra Skammens historie, den Norske stats mørke sider 1814-2014. og fra artikler på nettet.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s