Jeg kan ikke leve i angst.

000a407

I vinter, da det stormet som verst rundt Adrianne og situasjonen hennes med Liam, med barnevernet i Sandefjord og det hele, så ble jeg redd. Jeg var vettskremt. Kan barnevernet bare avgjøre ting uten å gi folk en real sjanse? Skal man stå der uten å bli hørt i det hele tatt? Det ser sånn ut.

Jeg tenkte på mye. Jeg tenkte blant annet på at jeg aldri verden ville tørre å flytte sørover. Aldri! En vakker dag vil sikkert noen komme på døra mi å hente Levi.

Jeg kan bare ikke få meg til å tro at verden kan være så sjuk.

Dette har jeg selvsagt tenkt på i forhold til mine flytteplaner. 

Men faktum er; Jeg har ikke noe å skjule. Jeg har ikke vært gransket av barnevernet mht min omsorg for min sønn på 6 år. Jeg har helle ikke vært gransket for de to eldste. Adrianne og Aron. Barnevernet her har aldri noen sinne mistenkt meg for omsorgssvikt, uansett hva barnevernet i en viss annen landsdel måtte mene om saken.

Da jeg gikk ut med mine flytteplaner, fikk jeg ikke bare tilbakemelding på hus, leie, selge, jobb, permisjon og oppsigelse.

Jeg fikk også høre (kanskje godt ment, men hva vet jeg) at barnevernet i Tønsberg ikke er bedre enn i Sandefjord. Jeg fikk historier. Ikke gode historier.

Det som kanskje ble tenkt, og ikke sagt, er at jeg må tenke meg om to ganger før jeg bestemmer meg for å flytte….

Faktum er at jeg syns slike tilbakemeldinger er temmelig unødvendige. Skal jeg flytte sørover og leve hver dag i angst for at noen kan dukke opp og hente Levi fordi jeg kanskje ikke er en skikket mor?

Skal jeg la vært å holde familien, med barn og barnebarn samlet på grunn av slike ting? Skal jeg være redd for å leve?

Nei. Jeg akter ikke å la slike ting styre meg. Adrianne var fryktelig uheldig, det er det ingen tvil om. Men hvorfor skulle noen dømme meg, basert på antakelser, andres diffuse oppfatning osv?

Jeg har som jeg sikkert har skrevet her på bloggen før, hatt super hjelp fra barnevernet i Hemnes. De var til uvurderlig hjelp for flere år siden da det var visse problemer med Adrianne. På tross av hennes problemer, har de ikke betvilt min omsorgsevne.

Pr i dag har jeg hjelp fra dem i form av avlastning for min 6 åring. Fordi jeg er alene om omsorgen, og at det ikke er noen far inne i bildet.

Jeg får bare fantastiske tilbakemeldinger om Levi fra barnehagen.

Avlasterfamilien som har hatt Levi temmelig mye siden han var 1 år, har ikke annet enn det som er positivt å fortelle. De vet at Levi får en utmerket omsorg (deres eget ordvalg)

For jeg tror virkelig at dersom det hadde vært ting her hjemme som ikke hadde vært ok i det hele tatt, så ville avlaster og barnehage være de første til å rope varsko!

Jeg har luftet denne (urasjonelle) angsten for barnevernet her. Svaret fra dem var omtrent som følger:

Vi kan ikke si noe om hvordan barnevernet i andre kommuner jobber, men vi vil uansett ikke sende noen bekymringsmelding til en annen kommune, som du velger å flytte til. 

Jeg føler meg altså rimelig trygg på at jeg har folk i ryggen som vil stå opp for meg, dersom , in worst case senario, heksejakten skulle fortsette, at jeg plutselig skulle bli kontaktet av noen som mener jeg ikke er skikket som mor.

Ved en evt undersøkelse, vil de uansett ikke finne noe som helst. Kun at jeg i flere år har har hatt avlasting på grunn av lite familiært nettverk.

Nei, jeg er ikke redd for at noen skal stille meg i tvil, og hente gutten, for jeg har ikke noe å skjule.

I så fall ville jeg ha holdt en jævla lav profil, holdt meg i ro her, ikke tenkt på å flytte, gått på jobb som vanlig, og snakket så lite som mulig.

Jeg er langt fra perfekt. Jeg gjør så godt jeg kan med de ressursene jeg har, selv om jeg er alene. Og jeg vet jeg gjør en god nok jobb som mor. Det vet alle som har med oss å gjøre. Og jeg får bekreftelse på det fra Levi selv, hver eneste dag.

Jeg er god nok, og det skal ingen ta fra meg.

Og jeg er ganske sikker på at enkeltes oppfatning av meg og min påståtte psyke, vill falle på sin egen urimelighet. De vil se at de tok feil, men det spørs om de vil innrømme det.

you

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s