Tilnærmet justismord, del 2

Det forrige innlegget mitt fikk i overkant av 3500 treff. Jeg har fått veldig mange personlige meldinger, og har bare opplevd å få positiv tilbakemelding. Det som er gjenganger i mange av meldingene, er at folk mener det er mye som er både merkelig og kanskje ulovlig i denne saken. Det er det både jeg og Adrianne har sagt hele tiden. Her er det mye som ikke henger på greip.

Noen har til og med snakket om korrupsjon. Vi har i det siste vært inne på tanken selv. Men det har vært litt vanskelig å si noe om det høyt, for det er ikke fritt for at man kan virke en smule paranoid når man tenker i de banene. Men i denne saken er det virkelig ting som gjør at man faktisk kan tro det er slik.

En annen ting er at jeg hadde aldri gått ut offentlig med dette dersom jeg visste at Adrianne faktisk ikke hadde peiling på barn, og/eller hadde vanskjøtet barnet på noen som helst måte. 

Eller når det gjelder meg selv… Hadde jeg derimot vært så syk som bv i Sandefjord hevder… Jeg hadde aldri gått ut på denne måten. Jeg tror, for å si det rett ut, at jeg hadde antakelig gått jævlig stille i dørene!

Jeg har vært 100 % ærlig om alt i denne saken. Jeg vet at både jeg og Adrianne har alt vårt på det tørre. Vi og familien vår blir nå utsatt for noe man knapt har lest om, og bare ser på en dårlig film. Vi hadde aldri trodd at noe som dette faktisk kan skje.

Barnevernet i Sandefjord har gjort sitt aller beste for å frata Adrianne troverdigheten som mor. Ingenting av det hun har sagt, har de hørt på. Det er faktisk ingen i denne saken som har tatt et eneste ord av det hun har sagt seriøst.

Hva hennes synd som mor består i, er det altså ingen som har et klart svar på. Det mumler stort sett i skjegget når spørsmålet har blitt stilt.

Derimot mener de at de har klare observasjoner av Adrianne og gutten, som tilsier at samspillet mellom dem ikke er bra. (en annen ting er jo at det er påfallende merkelig at det bare er bv og BUPA i Sandefjord som har sett dette)

Punkt 1: Adrianne og gutten ble filmet i BUPAs lokaler, på et kontor to ganger i den perioden Adrianne var sykest, og stadig gikk igjennom undersøkelser ved sykehus og legekontor, og ble henvist hit og dit. Under denne perioden hadde hun sett gutten lite. De mente ut fra det de observerte, at gutten faktisk var redd henne. Bare det er en temmelig drøy påstand. 

Hun hadde jo selv bedt far ta seg av ham, for hun var så syk, at hun hadde nok med å holde seg selv på bena, og det burde faktisk ikke være en «kriminell handling», heller en bevisst ansvarshandling! Her mente barnevernet, som nevnt i det forrige innlegget, at «Adrianne burde klare å ta seg av barnet, uansett hvor syk hun måtte være». Dette er etter flere sin mening, en veldig underlig ting å si.

Ved det andre tilfellet var Liam overtrøtt. Han hadde her hoppet over en lur, for å være med på denne observasjonen.

De mente at samspillet mellom mor og barn viste tydelig at hun ikke egner seg som omsorgsperson. Det hevdes at det er spesialister som har uttalt seg i denne saken.

Disse opptakene ble ikke gjort i trygge, kjente omgivelser. Det var i tillegg en kunstig setting på et kontor , med fremmede personer som satt der med argusøyne å filmet og observerte et barn på da 8-9 måneder, og hans unge mor på 19 år, og dermed avgjøre skjebnen for vår familie.

Det ble også gjennomført 3 eller 4 observasjoner med mor og barn, et par hos Adrianne i hennes daværende leilighet i Sandefjord, og et par hos et familiemedlem av barnets far.

I etterkant av observasjonen hjemme hos Adrianne, følte hun selv at det hadde gått meget bra. Hun var svært fornøyd da hun fortalte meg dette. Hun hadde kost seg med Liam.

Barnevernet satt da i bakgrunnen og observerte. Under disse seansene hadde Adrianne satt et bilde i ramme. Dette mens Liam satt i fanget hennes og så på. Dette påpekte bv i etterkant at det ikke var en ok handling for henne å gjøre mens hun var sammen med barnet. 

Det hadde også stått på en film med hester, i bakgrunnen. En familiefilm. Dette hadde bv også bemerket at de slettes ikke syntes noe om, da de mente dette var en voksenfilm!

Jeg kaller dette intet mindre enn flisespikkeri! Det er som om de leter etter noe å ta Adrianne på. Det blir rett og slett for dumt.

For faktum er, det finnes ikke noe å ta henne på. Det er ikke nedskrevet noe sted hva bekymringen ang. hennes evne som omsorgsperson består i. Annet enn disse observasjonene.

Hun har ikke slått barnet, ikke latt det gått med skitten bleie, hun har ikke unnlatt å gi ham mat. Hun har ikke forlatt ham hjemme alene i sengen mens hun selv har gått ut og drukket seg av bena. Hun har ikke drukket seg av bena hjemme, og hun har ikke tatt stoff!

Det hun har gjort, er å overøse gutten med kjærlighet. Det har både jeg og andre sett – du kan ikke fake at du er glad i noen, du kan ikke holde rundt et barn, kysse det på hodet, ta det opp fra dens egen seng om morgenen, holde ham inntil deg, og vise med hele deg at du er glad i barnet, dersom du ikke er det!

Ved en observasjon da Liam fremdeles var 8-9 måneder gammel, skallet han i tvbenken da han krabbet over gulvet i full fart. Han skadet seg ikke. MEN DET BEKYMRET BV AT HAN IKKE UMIDDELBART KRØP RETT TIL SIN MOR FOR Å FÅ TRØST. Nok en merkelig påstand.

Ut fra disse tingene skal altså bv få bestemme at Adrianne ikke skal få ha sønnen sin hos seg. 

Siden oktober 2017, har hun ikke hatt Liam hjemme hos seg på overnatting. Hun har ikke fått trille ham i vognen alene. Hun har omtrent ikke fått lov til å gi ham mat, eller skifte bleie på ham. Hvorfor? Det er det ingen som vil svare på. Men det arbeides hard for å skjerme Liam så mye som mulig fra sin mor. Det ble også fremsatt forslag rett før, eller var det rett etter jul, at de anbefalte at Adrianne så ham kun en gang i uken, en stund, med tilsyn, fordi dem mener det er best for barnet.

Dette er helt forferdelig. Det er ikke logisk i det hele tatt.  Får dette fortsette, så kan man i verste fall få en gutt som er skeptisk til sin mor, fordi han ikke lenger kjenner henne! Allerede nå, er det skapt en så stor avstand mellom mor og sønn, at jeg er redd det vil få skader på deres forhold, som kanskje ikke lar seg reparere. Noe må skje før ytterligere skader får skje. Hva denne saken har av konsekvenser for lille Liam vet jeg ikke, men jeg tror ikke det er av den gode sorten.

Det finnes straffedømte foreldre (drapsmenn/kvinner, alkoholikere, narkomane… ja, du vet hva jeg mener), som har bedre vilkår enn det Adrianne har, og hun  har ikke gjort noe som tilsier at hun skal bli behandlet dårligere enn en kriminell. Hun er som før sagt, dømt ut fra en noe uheldig fortid. Men vi snakker i nåtid! Den hun er i dag! Og er det noen som virkelig har kommet seirende ut av en stormfull ungdomstid, så er det faen meg henne! Men de vil ikke gi henne en sjanse en gang.

Dette har utviklet seg til en farse og en heksejakt. Vi har som sagt pr 18 januar 2018, levert en meget detaljert klage til fylkesmannen i Vestfold. Venter fremdeles på at noe skal skje på den fronten.

Bv fastholder på at Adrianne faktisk fikk tilbud om hjelp forut for disse hendelsene, men det er fremdeles ikke klart hva denne hjelpen skulle ha gått ut på, da de faktisk ikke har gitt henne noe hjelp. Annet enn noe de kaller samarbeidsmøter på et kontor rundt et bord.

Det er soleklart at Adrianne blir fullstendig overkjørt i denne saken. Hun har selv sagt at de gjerne må hjelpe dersom de mener hun trenger det, men faktum er at hun ikke har fått, og tydeligvis ikke vil få en eneste sjanse!

Det er noe som er riv ruskende galt med barnevernstjenesten der sør, og flere etater forøvrig.

Adrianne skaffet seg en advokat i november 2017. Hun trodde denne skulle bistå henne. Men det har vi pr dags dato sett lite til.

Det er her vi begynner å tenke i retning av korrupsjon, bedrifter under bordet, osv.

For det første gjorde  ikke advokaten det han bør. Han fortalte ikke Adrianne at hun for det første burde klage til fylkesmannen i Vestfold. Det var noe av det første en bistandsadvokat burde gjort, iflg fylkesmannen selv.

Han krevde ikke ny gjennomgang av saken, eller at det skulle oppnevnes ny sakkyndig, for å gå gjennom observasjoner på nytt.

Samme dag som jeg la ut det forrige innlegget Tilnærmet justismord. fikk Adrianne et brev fra sin advokat i posten. Det var temmelig nedslående. Og det ble klart at hun på ingen måte har noen hjelp i denne personen. Det hele virker etter min mening temmelig mistenkelig.

Det virker ikke som advokaten egentlig trodde på Adrianne i denne saken.

Det er klart at han fraråder Adrianne å gå til sak, da det er gitt at hun kommer til å tape uansett. 

Videre fremkommer det av brev fra motpartens advokat, at dersom gutten får flytte tilbake til mor, vurderes det sterkt en omsorgsovertakelse. Dette er faktisk å anse som en direkte trussel, dersom Adrianne fører saken videre for å få tilbake gutten. Hun vil altså tape uansett, dersom det skulle vise seg at hun fikk medhold i retten til å ha omsorg for gutten.

2657CEB0-3B4B-4FD7-B8EC-6EC633ABA64A

CCF6AE38-E160-4CAF-9BFA-107D135FC38F

 

Det står her at Adrianne skal være villig til å endre adresse på barnet, samt vedgå at barnet skal bo hos sin far. Dette medfører ikke riktighet overhodet. Hvor den påstanden kommer fra, har vi ingen formening om.

Det er også lagt ved et forslag til samvær. Disse under tilsyn. Ingen overnatting. Dette kommer ikke Adrianne til å godta.

Det er mer enn en ting som skurrer i denne saken.

Adrianne har i dag 2 februar vært i kontakt med et advokatfirma i Oslo, som vil bistå henne.

Det er nok det aller beste å skaffe en advokat som ikke har direkte tilknytning til bv i Sandefjord.

En ny advokat må jo også kunne jobbe for å bevise at de såkalte observasjonene som er gjort, faktisk ikke er holdbare! H*n må jo kunne peise på for å faktisk bevise at Adrianne ikke er den som bv mm hevder i denne saken. Saken må plukkes fullstendig fra hverandre!

Vi håper at det skal skje noe «matnyttig» snart i denne saken, for det har virkelig vært noen forferdelige måneder for oss alle, og særlig Adrianne! Det har vært en grusom belastning.

Når det gjelder meg selv, og bv sine uttalelser om meg: psykisk syk, potensiell fare for mitt barnebarn, ikke omgås ham uten tilsyn, så er jeg nå i ferd med å kjøre sak mot dem for grov ærekrenkelse.

Jeg har kontaktet et advokatfirma, som jeg fikk anbefalt som følge av mitt forrige innlegg. Jeg skal ha en samtale med dem på mandag om hva som skal skje, kostnad osv.

Når det kommer til kostnadene, så har jeg det ikke helt klart for meg hva jeg skal gjøre akkurat nå, men prisen av å miste deler av min familie, at vi skal bli splittet og ødelagt som følge av dette, er en pris jeg uansett ikke akter å betale. Om så, så låner jeg penger.

 

-Hilsen Cecilie Bjørnstad, midlertidig satt ut av spill, men jeg kjemper meg til overflaten, for jeg må redde min datter og barnebarn, selv om det faktisk er lite jeg kan gjøre, annet enn å fortsette å være Adriannes sekretær.

Måtte rettferdigheten seire til slutt!

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s