Bryr folk seg egentlig?

siterte_sitater190

Flere ganger har jeg spekulert rundt temaet. Ikke nødvendigvis på grunn av meg selv, men generelt.

En person som opplever dødsfall i nærmeste krets, kan uttrykke dette på sosiale medier, og oppleve massiv støtte. Men hvor mange av disse som støtter, gjør det samme IRL?

I går skrev jeg dette innleggetBurde det være flaut å være ensom? og jeg fikk flere fine tilbakemeldinger. Flere sa at jeg ikke er alene. Jeg forstår at det er ment å være en slags trøst, men det hjelper lite i lengden. Mye går på meg selv, jeg forstår det også. Men man hører ikke mer, og det banker ikke på døren.Dette er bare et eksempel, men jeg lurer på det, er folk egentlig så opptatt av andre som de gir uttrykk for, eller er det bare en fasade ?

Man ser jo ofte at en sak, hendelser osv, utløser en massereaksjon. Folk sender hjerter, klemmer, skriver gjerne at de bryr seg. Men når det bærer til stykket, så ser man ikke noe til disse personene i det virkelige liv. Eller tar jeg feil?

siterte_sitater276

Ofte får man slike reaksjoner fra folk man ikke kjenner. Ville samme personen ha gitt deg samme «støtte» i det virkelige liv? Utenfor feks Facebook?

Jeg vet ikke.

Jeg har opplevd det en gang som jeg kan komme på. Det var da min datter lå på sykehus med hjerneblødning for 3 år siden. Jeg fikk utallige meldinger og hjerter på FB, hvilket gjorde veldig godt. Men en handling skilte seg ut. Jeg og ungene fikk en kurv med blomster og masse godsaker levert på døren fra en anonym. Den kom fra en person jeg ikke kjenner så godt privat, men handlingen vitnet om at den personen virkelig bryr seg.

224428_351895391566795_1759995570_n-jpg-ce7007dfda8982d1184d0a9e981158b2

Er folk redd for å virkelig bry seg på ordentelig? Eller er de egentlig, innerst inne bare glad for at de selv har det (tilsynelatende) bra, så er de til syvende og siste ikke de medmenneskene de gir uttrykk for på sosiale medier? Føler de at de er nødt til å komme med en eller annen reaksjon, eller er de rett og slett nysgjerrige?

Jeg kan kanskje oppfattes som paranoid som spekulerer på dette, men jeg er ikke det. For jeg har opplevd det så mange ganger å få «støtte» offentlig, men ikke på ordentlig.

Jeg angret litt på innlegget igår, for jeg følte at jeg «blotta» meg fullstendig, og viste en særdeles sårbar side ved meg selv. Men jeg har valgt å la det stå, for jeg vet at det dreier seg om en 1/3 del av landets befolkning. Ikke bare meg selv.

Jeg er ikke ute etter at folk skal synes synd på meg, eller noe slikt. Jeg håpet det skulle gi en åpning for at noen kunne banke på døra mi, slik mange andre ønsker det samme.

images

Bryr folk seg egentlig?

Jeg er ganske sikker på at verden er blitt slik på grunn av at vi er inne i en svært digital tid. Folk oppfører seg ikke som før. Man går generelt mindre på besøk, og de aller fleste er mest opptatt av seg og sitt. Man har rett og slett ikke tid til hverandre.

Ære være de som faktisk opplever noe ekte, for dessverre, slik jeg ser det, så har verden blitt særdeles overflatisk.

 

Én kommentar

  1. WORDS!
    Vet du, dette har jeg tenkt på tusen ganger selv. Det er ikke du som er paranoid, det er faktisk slik det rett og slett er. Det er nesten så jeg kunne skrevet innlegget selv å brukt akkurat samme ord for jeg kunne ikke blitt mer enig. Jeg husker før så gikk vi i besøk til hverandre, å skulle du ha tak i noen så ringte du, da til hustelefon, for å avtale å møtes eller bare for å prate. Nå ringer ikke folk heller. Snakker jeg med noen så er det på facebook. Utenom facebook så har jeg ikke kontakt med resten av verden til min store fortvilelse. Jeg sier til folk: Kom i besøk, du trenger ikke ringe først, er jeg hjemme er jeg hjemme…. Å samme om man har gått igjennom noe, der og da får du kanskje litt fb-støtte, men møter du de samme folkene etterpå er det INGEN av de som spør hvordan det faktisk går…..Å de få som skulle spørre om det, er folk jeg bare vet spør av ren pur nyskjerrighet, ikke for at det egentlig bryr dem. Jeg tror folk er mer ego og har nok med seg selv og sine liv i motsettning til før. Ikke ALLE er som dette, men jeg føler selv at hovedtyngden av folk er det. Jeg liker ikke utviktlingen. Jeg ønsker meg tilbake til den tiden hvor det bare kom folk og gikk folk, at jeg selv følte jeg bare kunne gå til noen uten å få en innvitasjon først, for det passer nemlig ALDRI om jeg spør….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s