Farvel til romanen?

Jeg har kommet meg over det verste sjokket som følge av oppgjøret for 2015.

Men skuffelsen er fremdeles sterkt tilstedeværende. Jeg går over det igjen og igjen. Hvordan er det mulig at jeg bare har klart å selge 12 bøker via nettet og vanlig bokhandel? Jeg var innom bokhandlene på Mo i Rana, begge hadde tatt inn boka, ingen stor stabel, men likevel, boka fikk plass i butikken.Og jeg er ganske sikker på at begge butikkene til sammen hadde tatt inn litt flere enn 12 til sammen.

Så har vi de som bestilte boka via nettet. Det var noen som gjorde det. Hvorfor skulle de lyve til meg om at de hadde gjort det? Jeg vet ikke, og jeg vil ikke spekulere i det, da kan jeg jo plutselig oppfattes som paranoid… Og det vil jeg jo ikke!

Enkelte blir kanskje lei av at jeg kverner rundt dette, men jeg har et veldig behov for å snakke om dette akkurat nå! Det opplevdes veldig trasig. Faktisk er det hele ganske traumatisk.

Jeg innvesterte 60 000 kr i et prosjekt jeg hadde trua på, pga responsen på selve historien om Irmelin og Johan. Jeg tenkte at 500 bøker ikke var for mange, og ikke for lite. Så endte det opp med en slik skuffelse. Får bare henvise til tidligere innlegg, mht pressen.

Jeg mener ikke dette kommer av at boka er dårlig, for det mener jeg absolutt ikke at den er. Jeg er faktisk mere fornøyd med denne boka, enn mine to tidligere utgivelser. Og jeg kan bare støtte meg på tilbakemeldingene jeg har fått, og det er faktisk en del. Noen har fortalt meg at boka var kjempegod, og hva som var bra med den, og det er jeg glad for! Noen likte den sikkert ikke, men de verste tilbakemeldingene har i allefall ikke nådd meg. Kanskje folk ikke tør si til meg at den var dårlig, dersom de mente det?

Nei, det har neppe noe med boken i seg selv å gjøre. Det er det faktum at jeg er liten som et smeltende snøfnugg i solen. Vanskelig å legge merke til, fordi jeg nesten ikke synes.

Jeg vil nesten si som Ingvar Ambjørnsen, en litt mer, mildest talt, berømt forfatter; Farvel til romanen.

Men til syvende og siste er det ikke så enkelt. Det er ikke bare å slutte å skrive. Det er et iboende, grunnleggende behov.Manus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s