Utdrag fra min bok, Irmelin Rothman, din for evig. Kapittel 26.

 1. desember
Aud Borghild hadde ikke snakket en eneste gang med datteren siden
den dagen hun slo henne med flat hånd i ansiktet. Hun hadde
forsøkt å ringe Irmelin senere samme dag, men hun hadde ikke
svart eller ringt opp igjen, så Aud Borghild forsøkte ikke igjen.
Hun skulle vise dem at hun slett ikke var avhengig av Irmelin,
slik hun hadde fått høre. Ikke kjente hun seg igjen i det andre
Irmelin hadde sagt heller.
Det var blitt 1. desember, og Aud Borghild var i ferd med å
pynte til advent. Hadde dette vært som alle år tidligere, så hadde
hun ringt til Irmelin for å invitere henne på kaffe og noe av den
første julebaksten. Men slik ble det ikke i år. Hun ble sittende ved
spisebordet i stuen å se på telefonen. Aud Borghild ville ringe
datteren, men fikk seg ikke til det. Ingen andre hadde forsøkt å
ringe henne selv heller.
Hun ble fylt av en stor tomhet og var tiltaksløs. Men hun bestemte
seg likevel for at den manglende kontakten med datteren ikke skulle
stoppe henne. Hun skulle lage jul i huset likevel.
Da hun kom opp på den mørke kvisten, var hun ikke sikker på
hvor esken med adventsstaker og lilla duker sto. Det var lenge siden
hun hadde vært her oppe. Det var alltid Irmelin som tilbød seg å gå
opp. Trappen var skummel, selv for unge folk.
Etter en del leting etter snoren til lyset i taket, klarte hun til slutt
å orientere seg.
180
Først vurderte hun å ta en og en ting ut av esken og bære ned,
men så bestemte hun seg for at hun klarte hele esken på en gang.
Hun satte esken ved luken, satte seg ned på kne og satte føttene
på det første trinnet før hun tok esken med adventspynten under
den ene armen, og holdt seg med den andre.
– Det er så rart, sa Irmelin til Johan da de hadde hengt opp den siste
adventstjernen i biblioteket.
– Jeg pleier alltid å dra innom mamma 1. desember, og i dag har
jeg ikke engang snakket med henne.
– Jeg kan forstå at det er merkelig, sa Johan.
– Det kan jo hende din mor skammer seg siden du ikke har hørt
noe fra henne, sa han.
– Jeg skal innrømme at jeg kunne hatt lyst til å ringe henne på
tross av den som skjedde, Johan.
– Da syns jeg du skal gjøre det, sa han. – Hun er fremdeles din
mor.
– Sånn. Henger stjernen bra? sa Irmelin mens hun gikk ned fra
gardintrappen. Hun ville flytte fokus over på noe annet.
– Ja, det ser bra ut, sa Johan.
– Det føles likevel litt ekkelt å skulle ringe henne etter det som
skjedde, sa Irmelin.
– Hvorfor det? Du har ikke noe å skamme deg over, Irmelin. Det
var Aud Borghild som gikk langt over streken den gangen.
– Du har kanskje rett i det … Jeg må tenke litt over det. Hva skal jeg
si til henne, da? Det er ikke engang sikkert hun vil snakke med meg.
– Det tror jeg ikke du skal bekymre deg for, sa Johan.
– Du er fremdeles datteren hennes. Det eneste barnet hun har.
– Om en stund, kanskje. Har du lyst på noe, kaffe eller te? spurte
Irmelin og var på vei mot trappen.

– Kaffe hørtes godt ut, og noen av de serinakakene du bakte, de
hadde vært gode til.
– Så rart, sa Irmelin da de hadde drukket kaffen.
– Hun har vært sint på meg tidligere, men hun har alltid svart på
telefonen likevel.
– Den er ikke avslått, da?
– Nei da, jeg lot det ringe helt ut.
– Det er ikke sikkert det er noe galt, hun er kanskje bare på do
eller noe.
Aud Borghild hørte at mobilen begynte å ringe da hun sto øverst i
trappen med esken under armen.
– Hvem er det som ringer nå? tenkte hun og forsøkte å forte seg.
Tenk om det var Irmelin. Hun begynte å stresse. Hva om det var
henne, og hun likevel ville snakke med moren?
Men man kan ikke forte seg når man er 70 år. I alle fall ikke når
man står øverst i en trapp med ryggen mot retningen og bare holder
seg med én arm fordi man har en eske under den andre, og sandaler
med kilehæl på bena.
– Nå får jeg en uggen følelse, sa Irmelin da hun hadde forsøkt å
ringe for andre gang.
– Bare slapp av, alt er helt sikkert i orden. Hun er bare opptatt
med noe.
– Ja, jeg håper du har rett, sa Irmelin og la telefonen fra seg og så
på klokken. – Hun ringer meg sikkert opp snart.
– Prøv igjen i morgen om du ikke får tak i henne i kveld.
– Det skal jeg. Men jeg klarer ikke fri meg fra tanken på det som
skjedde i høst da du kom for å hente meg!
– Nå skal du ikke tenke slik, Irmelin. Du gjorde det rette, du har
rett til å ta deg i forsvar, jeg er sikker på at moren din forstår det,
bare hun får tenkt seg om.

Da Irmelin våknet neste dag, hadde hun midlertidig glemt at
hun forsøkte å få tak i moren.
Mens hun ventet på at kaffetrakteren skulle bli ferdig, startet hun
dataen. I det samme tikket det inn en mail fra en adresse hun ikke
hadde sett før.
Irmelin leste gjennom mailen. Først én gang, så en gang til.
– Johan! ropte hun mens hun spurtet opp trappen og inn på
badet der Johan sto i dusjen.
– Johan, sa hun enda en gang.
– Hva er det? spurte han og slo av vannet og grep etter en håndduk.
– Er det noe galt?
– Nei, overhodet ikke, sa Irmelin og kastet seg om halsen på
ham. – Jeg er innkalt til et jobbintervju!
– Er det sant? sa Johan og kunne ikke la være å glede seg på
Irmelins vegne.
– Vet du hva det sto i mailen, Johan? De beklaget at det hadde
tatt så lang tid før jeg hørte noe fra dem, det var fordi søknaden min
hadde blitt liggende i en bunke, så hadde det hele blitt glemt fordi
de har brukt de siste månedene på å flytte inn i nye lokaler!
– Det er bare helt fantastisk, Irmelin! Når skal du dit, da?
– Oi, det glemte jeg å sjekke, sa hun og var nede i førsteetasjen
på få sekunder.
Johan fulgte etter med bare en håndduk rundt livet.
– Jeg skal være der kl. 10 på mandag.
– Da kan vi feire nå, da! Det er jo fredag og greier, og jeg har
hjemmedag i dag, sa Johan.
– Vi burde kanskje vente litt med den feiringen, jeg har jo ikke
fått jobben enda!
– Jeg er temmelig sikker på at jobben er din, sa han og lot
håndduken falle mot det flislagte kjøkkengulvet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s