Min bror, det sorte fåret… (?)

I dette innlegget skal jeg bevege meg helt bort fra meg og mitt. Det vil si, alt som dreier seg om det som er inni huset mitt og bøkene mine.

Dette skal handle om min bror, Per Bjarne. Bare så det er klart, han vet om dette innlegget, han har gitt sin tillatelse til at jeg  publiserer det, men han har ikke diktert meg. Dette er helt og holdent min mening om ting som jeg mener er veldig urettferdige. Han føler det heller ikke noe annerledes. Han har forsøkt å ta opp disse tingene mer enn en gang, men blir ikke hørt.

Jeg er riktignok hans søster, men dette er min blogg, og her kan jeg mene og skrive det som passer meg best akkurat nå.

Det er mye å si om Per Bjarne. For mange er han, og blir antakelig en pøbel for evig og alltid. Jo, han har gjort sin andel av urett. En periode var han rett og slett borte. Han hadde gått under jorda, gjemt seg. Siste del av 1990 tallet og første del av 2000 tallet var han omtrent fordufet fra jordens overflate. Han hadde nok sine grunner.

Og han har sittet inne. Opp til flere ganger. For tåpelige ting! Tåpelige ting i den store sammenhengen i allefall. Han har tross alt ikke drept noen. Det har vært guttestreker i opphøyet mening!

Jeg mener, alle kan trå feil. Min bror gjorde det til gangs.

Han har gjort meg forbannet og opprørt mer enn en gang! Jeg har villet kutte han ut fra livet mitt mer enn en gang, må vite. Jeg har villet kvele ham med mine egne hender på grunn av idiotiske ting! Han har vært for meg, tidenes fjott. Men det har alltid gått over. Vi er vel tross alt søsken, ikke sant? Men innerst inne er han en grei fyr, og jeg er glad i han, selv om jeg ikke er enig med ham i ett og alt. Men det er nok slik det skal være!

Nå er det litt over 3 år siden han slapp ut fra sin siste soning i Bodø Kretsfengsel. Der satt han i 1 år.

Men jeg skal gå litt tilbake i tid.

For omlag 8 år siden ble Per Bjarne ferdig utredet, og det ble slått fast at han hadde ADHD. Vist nok en av de verste typene. Da var han 27 år.

Jeg sier ikke at alt bror min har gjort er pga ADHD, noe er utvilsomt på grunn av (åpenbart) dårlige valg, men mye har med diagnosen å gjøre.

Mange ting kan nok komme av en noe uheldig barndom, hvilket vi har taklet og har kommet oss ut av på ganske så forskjellige måter, uten å gå noe mer inn på det.

Han har har hatt psykiske problemer, som absolutt ikke har vært usynlige.

Min bror har også en ødelagt rygg. Dette er utredet. Han kan få operasjon, men da kan konsekvensen bli et liv i rullestol. Han er dessuten nå under utredning for leddplager, i form av smerter og avstiving. Han plages tidvis med fryktelige smerter pga begge deler, rygg og ledd. Dessverre er dette noe som ikke synes utenpå, og derfor har han (og flere med «usynlige» plager) møtt motbør i form av å ikke bli trodd og tatt på alvor.

Per Bjarne er i dag uføretrygdet.

Februar 2012:

Per Bjarne ble løslatt fra fra Bodø.

Da han kom til Korgen igjen hadde han ikke lenger en leilighet. Kommunen hadde valgt å plassere ham i det gamle HV huset i Vesterli. For de som har vært inne der i nyere tid, vet at huset ikke er særlig beboelig. Det er/var i verste fall helseskadelig pga gamle materialer med asbest, det var skadedyr der, da mus. Det elektriske anlegget var direkte brannfarlig. Det fikk vi oppleve. Ved et tilfelle eksploderte noe i det elektriske opplegget, så gnistene føyk. Men han ble boende, for det fantes ikke annet. Han skulle etter planen bo der i 3 måneder, men endte opp med litt over 2 år. Heldigvis har han fått en bedre bolig i dag. Det er også det eneste som er endret til det bedre.

Etterhvert fikk han noe å gjøre. Høsten 2012 begynte han med skogsarbeid. Han og noen «gutter» til hadde diverse oppdrag i Hemnes Kommune.. Lønnen tok de ut i ved. Trær de selv hadde felt, kappet opp og lagt i store sekker. Ellers fikk de ikke betalt. Nav innvilget et visst beløp til kommunen for å ha Per Bjarne i  dette tiltaket. Hva de andre fikk, vet jeg ikke, jeg kan bare snakke for bror min.

Det gikk veldig fint med ham. Han trivdes i skogen, og det å ha noe å gå til, fylte ham med en livsglede jeg ikke hadde sett på lenge. Han sa flere ganger at han hadde funnet sitt kall i livet, sin hylle!

Men arbeidet i skogen tok slutt en dag.

Psykiatrien i kommunen fikk ordnet det slik at han fikk være på teknisk. Der er han fremdeles.

Han klipper grøntområdene i kommunen, og tar ellers del i de gjøremål som er. På lik linje med de andre ansatte.

Dette får han 35 kr timen for. Han betaler 28 % skatt av dette. I motsetning til eksempelvis meg selv som betaler 19 % fordi jeg er enslig forsørger med en noenlunde ok lønn, uten at det egentlig har noe med saken å gjøre. Min bror mottar det minste av trygd, og det sier seg selv at det kan bli meget stramt budsjett til tider.

Disse 35 kr er ment som motivasjon for at Per Bjarne skal komme seg ut av huset, og være sysselsatt. Han har trivdes veldig godt med denne «jobben» også, for han gjør faktisk en jobb på lik linje me de andre i samme etat. Det er bare en forskjell. Han har ikke lappen til bil. Bare moped. Så dette begrenser ham en del.

Det blir forventet det samme av ham, som av av de andre. (får minne om de plagene jeg har nevnt lenger opp, det være seg psykiske problemer, som det er mindre av nå, riktig nok, og disse problemene med kroppen, som er utredet i helsevesenet.)

De er imidlertid kommet for dagen at det er en del ting i dette tiltaket som ikke er riktig, det som gjør at han, og andre, navngitte personer, hvilke jeg ikke skal nevne her, mener at Per Bjarne blir dårlig behandlet av kommunen.

For det første foreligger det ingen kontrakt på arbeidsforholdet. Og han har ingen rettigheter.

For det andre skulle dette tiltaket være en motivasjon, noe jeg antar skulle bety å «gå på topp», ikke bli ansett som en vanlig ansatt i en egen stilling, for det gjør han jo ikke, han går ikke i noen stilling. Men han må ta tunge tak på lik linje med andre. Dette stemmer ikke med lønnen på 35 kr timen, og den manglende kontrakten.

For det tredje har han ingen rettigheter hva sykedager og egenmeldinger angår. Er han syk, og sier i fra, så må han levere egenmelding, men han taper pengene for den dagen. Han får ikke betalt. Og det er bare å regne ut 35 kr ganger 7 timer for dag er, og trekke fra 28% skatt, så ser man hva han taper, og det er viktige penger i et allerede stramt budsjett.

Jeg mener dette minner veldig om utnytting. Han har flere ganger forsøkt å ta opp dette med kontrakt, men blir avfeiet. Og han mener selv han blir utnyttet. Han gjør en prima jobb, og får skryt, men ut over det har han ikke så mye igjen for det.

Han har heller ingen rett til å få ta ferie. Han får heller ikke betalt på bevegelige helligdager. Feks om 17 mai kommer på en mandag. Det får de andre ansatte. Så han går glipp av betaling for en hel uke, selv om han ikke kan noe for det. For det er ikke viljen det står på.

Han må nå skaffe seg 100% aktiv sykemelding for å ha noen sjanse til å få det han har krav på…

Dette kan ikke være riktig.

Det var dessuten nettopp en sak i NRK, hvor ulovlige arbeidsforhold ble tatt opp. Per Bjarnes sak ligner veldig på en slik sak.

Men ingen vil høre på ham, og han er frustrert! Det synes jeg ikke er noe rart.

Han har opplevd bygdedyret på nært hold med sladder og det som hører med. Folk har vært skeptisk til ham. Han er pr dags dato utestengt fra diverse plasser, uten at det foreligger et brev på det fra politiet. Slik har det vært i mange år. Folk bare antar at Per Bjarne vil lage trøbbel!

Han har til og med opplevd å ha blitt anmeldt og arrestert på falskt grunnlag, der hans tidligere ugjærninger ble brukt for å straffe ham.

Dersom jeg hadde ringt politiet og sagt at Per Bjarne Bjørnstad har slått inn døra hos meg og truet meg, da hadde det mest sannsynlig blitt aksjon, muligens bevæpnet, nettopp fordi Per Bjarne er Per Bjarne, og har den fortiden han har!

Men det skal sies, den aktuelle saken som han ble anmeldt for på falskt grunnlag, ble henlagt pga bevisets stilling, og godt er det!

Hvor riktig er det? Skal en mann dømmes for sin fortid på evig tid? Skal han ikke ha en sjanse til å vise at han faktisk er en ok fyr, som har tatt sin straff?

Han sitter mye for seg selv fordi folk tar avstand. Mange han hadde omgang med før, tar avstand fra han i dag.  Og han plages en del med angst over å treffe folk, det er ikke lett for han å oppsøke folk heller. Nå mener jeg Per Bjarne privat. Da er det ikke særlig godt å føle seg avvist!

Men han blir godt mottatt av folk han møter når han er ute å gjør jobben sin, de fleste snakker med ham, og oppdager at han slett ikke er så verst.

Men likevel er det strevsomt å få aksept, og komme tilbake til samfunnet! Faktisk er han tøff som bor her i Korgen! Men det er her han vil være.

Men når han på toppen av det hele føler og mener at han blir misbrukt av kommunen, ja kanskje til og med blir behandlet som en idiot, da blir også jeg rimelig frustrert og sint på hans vegne.

Er dette virkelig riktig? Jeg bare spør!

3 kommentarer

    • Hei, PN.

      Hvor mye uføretrygden er på, og disse 35 kronene han får pr time, er ikke poenget. Poenget er at her blir ingen regler fulgt. Han har ingen rettigheter, og han blir utnyttet av det offentlige, og blir behandlet på en måte som ikke hører hjemme noe sted.

  1. Jeg skjönner hvordan du tenker men samtidigt så må det väre noen forskjell på jobb og tiltak genom kommunen. Utifra det du skriver så får man lätt uppfattningen om at alt han har å leve på er disse 35 kr/timen og det stemmer jo ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s