Utdrag fra boken min – Irmelin Rothman, din for evig

Hun åpnet døren til garderobeskapet. Tok ut noen plagg, studerte
dem. Så at Sofia brukte sammen størrelse som henne selv. Hun tok av
seg jakken og la den på sengen, og trakk på seg en av kjolene som hang
i skapet. Så på seg selv i det store speilet som sto på gulvet ved siden av
skapet. Hun vendte seg rundt og så på seg selv fra flere vinkler. Der sto
hun med en annen kvinnes klær, og følte at det var hennes rett å ta seg
inn i huset deres. Hun hadde fremdeles kjolen til Sofia på seg da hun la
seg på sengen deres og så opp i taket og rundt på veggene som var malt
i en lys lilla farge. Foran det store panoramavinduet hang det hvite
gardiner som blafret lett i trekken fra det åpne vinduet. Det var bilder
av Johan og Sofia på veggen over sengen, også. Kjærlighetsbilder.
Svart-hvitt-bilder som så ut til å være tatt hos fotograf … Overalt i
hele rommet var det private eiendeler som fikk det til å gå kramper
av vemmelse igjennom henne. Irmelin reiste seg opp fra sengen og
vrengte av seg kjolen. Hun hengte den tilbake i skapet. Som hun hatet
Sofia. Hun hadde lyst til å gjøre henne noe. Skade henne. Ikke ta livet
av henne, bare pine henne, gjøre henne smertelig klar over hvilken
urett hun hadde begått da hun hadde tatt Johan fra henne. Irmelin
var sikker på at hadde det ikke vært for Sofia, så hadde hun klart å
vinne Johan tilbake. Det å elske noen kunne bare ikke gå over sånn
helt uten videre, det var hun sikker på. Han hadde sagt at han ikke
elsket henne lenger. Han hadde sagt at det ble litt for mye den siste
gangen hun hadde brutt med ham. Men Irmelin ville ikke tro han.
Det kunne ikke stemme. Hun selv hadde aldri sluttet å elske ham, selv
om hun hadde stengt ham ute. Hun hadde elsket Trygve også, bare på
en annen måte. Hun var ikke kvinne nok for ham. Det var det som
plaget henne, at hun ikke dugde.
Men Johan, av alle, kunne ikke gjøre dette mot henne. De hadde
jo hatt det så fint sammen! De passet hverandre perfekt! Og nå hadde
liksom Sofia fått den plassen? Skulle Irmelin virkelig tro på at Johan
nå elsket henne? Aldri i verden, han var bare for stolt til å gi etter.
Han forstilte seg bare. Han tok henne fordi hun ble en passelig god
erstatning. Så hadde hun blitt gravid, antakelig lurt ham for å bli det,
og Johan var ikke den som lot folk i stikken. Dermed var han låst fast.
Kanskje elsket han Irmelin, men kunne ikke forlate Sofia på grunn av
barnet. Man slutter ikke bare plutselig å elske. Hva med «i gode og
onde dager»? Selv om de ikke hadde vært gift, så måtte vel det gjelde
likevel? Irmelin var i alle fall ikke skrudd sammen slik. Han hadde
elsket henne dypt og inderlig. Sofia måtte ha manipulert ham. Hun
var nok utspekulert og slu. Johan var bare altfor snill. Irmelin visste at
det måtte være slik. Hun så litt mer på bildene av Sofia. Ikke var hun
særlig vakker heller.
Johan hadde fortalt Irmelin med ørsmå hint at han en dag i
fremtiden kunne tenke seg barn med den rette. Sofia hadde utnyttet
ham. Hun hadde skrevet med lårene, tatt imot sæden hans, og med
iskald beregning gått hen og blitt gravid. Tanken på at hun selv ikke
kunne bli gravid mer, og på at hun hadde mistet Johan til fordel for
henne, var nesten ikke til å holde ut. Irmelin kjente på nytt raseriet
velle opp i henne. Hun ville ødelegge, skade noen. Aldri før hadde hun
følt en slik harme. Hun gikk ut av soverommet til Sofia og Johan, og
inn på barnerommet. En hvit liten sprinkelseng sto innerst i rommet
ved vinduet. På veggene hang det bilder av diverse disneyfigurer. På
hyllene sto det noen små bøker og kosedyr. Hun gikk mot sengen. En
liten dyne og en tynn pute med bamser på. Irmelin plukket opp puten
og luktet på den. En svak, søt duft av barnehode. Det luktet rent og
uskyldig. Helt oppe i hodeenden, halvveis klemt mellom veggen og
sengen, lå en liten grå kanin. Hun forsto at dette var selve kosedyret
til barnet. Den lille kaninen det ikke kunne sove uten. Barnet kunne
kanskje ikke engang leve uten kaninen! Irmelin plukket den opp. De
hadde reist fra den. Det ville bli krise til kvelden når det lille barnet

Dersom du har lyst å kjøpe boken, kan den bestilles direkte hos meg, eller kjøpes i en av de kjente nettbokhandler som finnes. Den er også til salgs hos: kolofon.no sin nettbutikk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s