Å være snill pike.

I forrige uke skrev jeg et innlegg her, hvor jeg rettet min irritasjon mot lokalpressen. Jeg følte meg urettferdig behandlet. Så jeg sa i fra, her i dette forum. Men før jeg gjorde det, hadde jeg gjentatte ganger hadde forsøkt å komme i dialog med avisen. Jeg hadde altså vært så naiv at jeg trodde min bokutgivelse ville være interessant for dem.

Da avisen også ba om lesereksemplar, og stilte meg diverse spørsmål, da trodde jeg at  de var på gli. De laget i sin tid ikke mindre enn tre intervjuer med meg til sammen, om mine to forrige utgivelser.

Jeg er som jeg skrev i det innlegget, klar over at jeg ikke er en kjendis som forventer at pressen kommer stormende. Nei, jeg trodde at en bokutgivelse i lokalmiljøet, enten man bor i Hemnes eller Rana ville være interessant. Det er ikke så veldig mange her omkring som skriver og gir ut bøker, har jeg forstått. Kanskje var jeg korttenkt, og burde heller gått til de øverste sjefene i avisen, men jeg tenkte faktisk ikke så langt. Jeg skrev innlegget mens saker og ting lå rykende ferske inne i hodet mitt, slik de også er nå i natten.

Jeg ble på en høflig måte irettesatt for dette innlegget mitt. Det hadde vært bedre å ta en telefon, enn å publisere her, mente vedkommende. Kanskje h*n hadde rett, men jeg har likevel ikke dårlig samvittighet. Jeg har ikke gjor noe galt i det hele tatt. Jeg delte min mening om noe som jeg mener jeg har opplevd som ikke bra, og så vidt jeg vet så er det ikke forbudt å mene og si noe om saker og ting her i landet. Noen mener vel at jeg ikke har vært snill pike som skrev dette…

Det er ikke første gang denne avisen har behandlet folk og saker dårlig. Er de redd for at dårlige rykter om dem selv skal lekke ut, at ting ikke skal snakkes om? Det er med denne saken, som med andre, det skal helst ties ihjel.

Kanskje en tilfeldig person som leser min blogg tenker at jeg med mitt forrige innlegg om Rana Blad, satte kroken på døra for noe intervju, nettopp med det innlegget. Selv vet jeg at avisen  hadde bestemt seg allerede før søndag 3 mai, da jeg publiserte innlegget om behandlingen jeg hadde fått. Det merket jeg ganske tidlig, på de sene, og nokså uinteresserte svarene jeg mottok fra henne jeg  fikk kontakt med i avisen.

Da jeg i min siste mail til henne, stilte konkrete spørsmål til henne, etter å ha sittet en ettermiddag og svart så godt som overhodet mulig på hennes mail med spørsmål, tok hun seg ikke engang bryet med å svare meg, men lot meg gå og vente på et svar som aldri kom. Rana Blad kostet ikke på seg å si: Beklager, bokutgivelsen er ikke interessant for oss. De unngår å svare.

Jeg ble kontaktet nå for noen dager siden, av et annet menneske som skulle sjekke med Rana Blad om h*n kunne lage en sak med meg.  Rana Blad sa visst blankt nei.

Og med dette sier jeg god natt, og peace out!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s