Jeg ser deg.

Novelle hentet fra min første bok, utgitt i 2009. Den er ikke lenger i salg.

window-view

Jeg har knapt stått opp. Står på kjøkkenet med dagens første kaffekopp.Har ikke kommet meg igang enda. Har ikke kledd på meg, står bare i pysjen, helt i min egen verden. Jeg prøver å møte en ny dag, slik jeg prøver det alle de andre dagene. Jeg står å ser på nabokvinnen gjennom vinduet.

219

Jeg gjør alltid det når jeg er alene. Kan se henne på den andre siden av veien. Hun lufter hunden sin. En stor Schæfer. Jeg er ganske sikker på at hun ikke ser meg.

Jeg har fått det for meg at hun ikke liker meg, for hun overser meg og alle mine bevegelser. Derfor har jeg sluttet og hilse på henne.

Men jeg ser etter henne. Det gjør jeg hele tiden. Selv når jeg ikke er klar over det, eller har bestemt meg for at hennes bevegelser ikke vedkommer meg. Men jeg lurer bare meg selv, for hun tiltrekker meg, selv om jeg forteller meg selv at det er meningsløst. Det kan aldri bli til noe.

Hun er gift. Det er jeg også. Likevel lengter jeg etter henne. Det er en enorm, smertefull lengsel jeg ikke får gjort noe med. Hun vet ikke om det. Eller har hun sett meg alle gangene jeg har stått i vinduet med en kaffekopp og sett på henne slik som nå?

Der løper hun. Kaster en pinne. Leker med hunden.Hun ser glad ut. Kaster ikke et blikk i min retning.

Hun er vakker. Lyst hår som bølger seg  et herlig virvar når hun løper. Huden i ansiktet er lys, bare svakt rosa i kinnene.  Hun har klare blå øyne. Det er de vakreste jeg har sett. Hun bruker ikke sminke. Det jeg ser, er ekte, rå skjønnhet. Jeg får et sug i magen når jeg ser henne. Uutholdelig.

Det er høst. Et kaldt drag i luften. Løv som faller til bakken. Jeg liker ikke høsten. Den er trist. Hun ser likevel lykkelig ut, selv om høsten får liv til å visne.

Jeg bare lengter.Ser etter henne. Jeg snur meg et øyeblikk. Må ha en kaffekopp til. Den jeg hadde er blitt kald. Blitt kald fordi jeg har drømt meg bort og sett etter henne. Beundret henne og hennes utrolige skjønnhet.

Jeg går tilbake til vinduet.Burde kle på meg, men jeg har fri. Orker ikke. Må bare ha enda et glimt av henne.

Plutselig ser jeg at hun har satt hunden i bånd, men jeg ser henne ikke. Jeg blir skuffet. Hvorfor måtte jeg ha den kaffen? Jeg lengter så det gjør vondt.

Hver morgen er hun ute med hunden sin. Hver eneste morgen står jeg her, og hun ser meg ikke.Så hvorfor føler jeg slik? Det er ikke gjengjeldt. Hvordan skulle hun kunne vite at jeg føler det slik når jeg aldri har gitt uttrykk for noe?

Jeg har alltid lenget i stillhet. Helt siden den dagen hun flyttet hit. Aldri har jeg følt det slik tidligere. Ikke på denne måten. Hennes lille vesen. Hennes måte å være på, gå på, kroppen hennes som er dekket av en robust allværsjakke. Av og til har hun gummistøvler på bena om det regner… Alt tilltaler meg på en måte som gjør det vondt å holde ut.

Hva er så dette? Kjærlighet? Besettelse? Hva det enn er, så er det ikke gjensidig. Dette er min følelse for et annet menneske, og jeg kan ikke fortelle noen om det. Hvordan ville folk reagere, hva ville de tro om meg? Ville de dømme meg?

Jeg er ganske sikker på at jeg elsker henne, selv om jeg ikke kjenner henne. Men jeg lever et annet liv. Dette passer ikke inn. Jeg er gift.

Dette skulle ikke skje, men jeg kan ikke styre det. Kanskje kan jeg prøve og bare glemme. Slutte og se etter henne. Det verker hver gang jeg ser henne, enda jeg aldri har snakket med henne. Hun overser meg.

Jeg står her helt oppslukt i mine egne tanker. Står fremdeles ved vinduet men ser ingen ting lenger. Kaffen har blitt kald igjen. Så ser jeg bare hunden. Den er blitt rastløs og tripper frem og tilbake i en kort bane. Den er bundet til portstolpen.

Det banker på døren. Jeg rykker til. Er ikke forberedt på at det kommer noen. Jeg rekker ikke tenke før hun helt uventet står i kjøkkenet mitt.

Jeg føler meg avslørt. Hva gjør hun her? Jeg blir nervøs. Kanskje er hun irritert på meg, hun som aldri har verdiget meg et eneste blikk før. Jeg blir veldig usikker, og blir stående på samme sted. Fastlimt i gulvet. Fremdeles i pysj. Blodet strømmer raskt gjennom årene mine. Slapp av, tenker jeg. Hun kan ikke vite hva jeg tenker.

Jeg tar et skritt frem.

Hei, sier jeg.

Hei, Vera, sier hun.

Hun vet hva jeg heter, tenker jeg.

Det er kanskje på tide at vi to hilser på hverandre, sier hun. Mannen din er vel ikke hjemme?

Nei, han er ute og reiser med jobben, sier jeg.

Ja, jeg visste egentlig det, sier hun temmelig overraskende.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Kaffe, spør jeg. Har du lyst på kaffe, sier jeg igjen.

Hun overhører spørsmålet. Vera, sier hun, jeg har lagt merke til at du har stått og sett etter meg. Hele tiden.

Blodet stiger til ansiktet mitt. Det blir varmere enn kaffen….

Jeg rødmer. Jeg skammer meg og ser ned.

Jeg tror jeg vet hvordan det er, sier hun. Hun virker verken sint eller irritert. Du tror kanskje ikke jeg har lagt merke til det, men jeg har sett det hele tiden, sier hun.

Men jeg har skammet meg, Vera. Ikke på grunn av at du har sett etter meg, men på grunn av mine egne følelser! Jeg har ikke ønsket at det skulle være slik, men jeg kan ikke kjempe imot lenger!

Jeg ser sakte opp på henne, og kjenner at flere kilo letter fra skuldrene mine. Jeg ser ansiktet hennes. Det skjønne, usminkede ansiktet hennes sprekker opp i et stort smil. Jeg smiler tilbake. Endelig ser hun på meg. Jeg ser inn i de blåeste øynene jeg noen gang har sett.

Hva med den kaffen, spør jeg, og frigjør meg fra blikket hennes. Vil du ha en kopp?

Ja takk, svarer hun og sparker av seg støvlene og setter seg ned ved kjøkkenbordet mitt.

Det er der du har stått og sett på meg. Ut gjennom det vinduet der, sier hun og legger sin hånd på min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s