Far og sønn.

Bilde

Jeg har vært enslig i mange år, bare med unntak av en liten periode.

De to eldste barna mine har en far som de har hatt kontakt med i alle år. De har noen å kalle pappa, en de føler er deres far og som de har et bånd til. Og jeg er glad for det!

Min minste sønn har en far, men samtidig er han farløs. Jeg har ikke tenkt så veldig mye på det siden jeg har vært alene siden har kom til verden. Vi er begge vant til at det bare er oss. Selvsagt har tankene vært der innimellom… Hva jeg skal si den dagen han spør, og legger merke til at hans søsken og andre barn har en far?

Grunnen til at jeg lufter disse tankene i dag, er at min lille sønn Levi Andreas på 1 år og 7 måneder, i dag kalte sin søster for «pappa»… Han forstår nok ikke hva pappa er for noe, men han har hørt andre barn i barnehagen si det. Det stakk i meg da han sa det til Adriane, og det stakk i henne, ett snev av smerte på Levi sine vegne.

Levi har ingen og kalle for «pappa», og det er sårt. Som hans søster nettopp sa: Huff, det er synd på Levi som ikke har noen pappa.

Ja, det er vel det… Men enda er han lykkelig uvitende, men den dagen kommer da han kanskje komme til å savne en, stille spørsmål… Jeg gruer meg. Det gjør litt vondt i hjertet mitt, og jeg tenker på hva dette vil ha og si for hans fremtid. Men likevel vet jeg at jeg gjør en god jobb som hans mamma, han har og får det han trenger… Men kanskje det en dag ikke er nok.

Bilde

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s