Dagene etter…

Bilde

Det har roet seg, tallene inne på bloggen har roet seg. Takk og lov. En stund ble jeg temmelig svett… Bloggen ble lest av flere enn jeg hadde drømt om, og det var ikke akkurat planlagt!

Nå har det gått noen dager, og utrolig nok har de ekle følelsene jeg fikk inni meg, blitt borte. Alt kjennes veldig greit ut. Jeg har vært både i butikken, og jeg har vært på jobb. Ingen problem, og ingen ubehagelige konfrontasjoner. Jeg tenker, de fleste vet når det er lurest å «holde kjeft» 😀 Det liker jeg! Men vil folk snakke om det jeg har gått ut med på bloggen, så er jeg åpen for det!

Men det kostet meg ganske dyrt å gjøre det jeg har gjort. Det har kostet meg nære relasjoner, og det har bydd på en del praktiske utfordringer. Selv om jeg alltid har visst det, så er det virkelig nå jeg har erfart for alvor hvor lite nettverk jeg har. Jeg har mange bekjente, men svært få, virkelig nære. Særlig når det kommer til familie, der er vi nede i et minimum. Men angrer jeg på at jeg gikk ut med en såpass privat greie, som mine egne familiære forhold? Nei. De ekle følelsene mine hadde ikke noe med anger å gjøre i det hele tatt. Jeg hadde gjort det igjen og igjen.

Jeg gjør det beste ut av situasjonen min. Og jeg har et flott familieteam i ryggen, som er fine å bare snakke med, hjelp til å løse en del utfordringer i hverdagen, som kanskje er en selvfølge for andre. Selvsagt har jeg ønsket at dette teamet faktisk besto av min egen familie, slik det er for de fleste. At barna hadde besteforeldre osv som kunne  hjelpe til med forskjellig, eller bare være der for at de elsker barnebarna. Dette har jeg ikke, og jeg har vel innfunnet meg med det, selv om det faktisk ER sårt, hvor følelsesløs jeg enn måtte virke for folk som ikke kjenner meg.

En annen ting som jeg har lurt på, det kan forresten hende at det har vært innbilning, men det kan være at folk i mitt lokalmiljø har vært skeptisk til meg, fordi jeg kommer fra den familien jeg gjør, men de aller fleste kjenner meg ikke, og i 15 år bodde jeg ikke i hjembygda mi, med unntak av ett år fra 2002-2003. Det er en følelse jeg har hatt! Det er ikke noe jeg har hørt i det hele tatt, men man kan nok lese en del på folk, man tolker signaler osv. Jeg aner jo ikke om jeg har rett, men jeg vet at uvitenhet kan få folk til å tenke det utroligste 🙂 Likevel skal jeg vel kanskje ikke stole på magefølelsen, og gi meg til å anta hva andre folk syns og mener om meg 😀

Skulle en dag enkelte mennesker bli klokere angående det jeg har gjort, så står min dør fortsatt åpen…

Men en ting er jeg sikker på – Herfra vil det sikkert bare gå oppover! 😀 I allefall for min del.

Bilde

– Cecilie Bjørnstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s