Sigaretter og respatexbord.

Jeg var ofte innom hos bestemor. Det var en fast vane jeg hadde lagt meg til. Det var kanskje ikke store trafikken hos henne av besøk, men min samvittighet var ren.

Som vanlig da jeg var og besøkte henne, satt vi i kjøkkenet ved et respatexbord, med en radio, en kortstokk og et fullt askebeger som selskap.

Bestemor la ofte kabal da hun var alene, men la den bort da jeg banket på døra. Det hende også at bordplaten foran henne var dekket av lapper med navn som hun hadde skrevet opp. Navn hun ikke hadde kommet på, men ringt til meg eller sin søster for å få greie på.

Jeg kjente ingen som røkte mer enn henne. Den ene sigaretten avløste ofte den andre, men jeg sa aldri noe. Selvsagt hadde jeg lyst å si at, bestemor, du røyker for mye, men det brydde jeg meg ikke om. Visste nemlig hva svaret ville bli. Pøttsj! Dauen skal en årsak ha, ville hun ha sagt. Jeg hadde fått det servert så mange ganger at jeg orket ikke plage henne med en reprise. Dessuten var hun gammel så den gleden måtte hun gjerne ha for min del.

Hun gjorde ikke så mye, min bestemor. Hun satt der, ved bordet sitt og hørte på Nrk P1, la kabal og røkte. Og hun løftet fra tid til annen på gardinet. Hun speidet etter posten, eller om det var noe nytt å melde hos naboen.

Gamla var nysgjerrig. Vel, jeg klandrer henne ikke! Noe skulle jo også hun fylle dagene med…

Det hendte når jeg var på besøk at jeg fikk henne til å fortelle historier. Jeg elsket disse historiene da jeg var barn, og elsket de fremdeles som voksen.

Har du ikke en god historie i dag, bestemor, kunne jeg spørre.

Hun tente enda en sigarett, og smilte lurt til meg. Hent potetgullet i skapet der, sa hun til meg. Og jeg reiste meg og hentet potetgullet hennes i langskapet bak meg. Bestemor hadde alltid potetgull med salt og pepper. Kamfer pleide hun å ha før, men sluttet med det da bestefar døde.

Hvordan var det da du var barn, spurte jeg for sikkert hundrede gang. Jeg så for meg henne i en svart hvit verden, barføtt, i vid kjole som nådde akkurat over knærne, og med en søt sveis hvor håret var klippet rett av under ørene.

Bestemor smilte til meg og tok et dypt drag av røyken. Hun hadde fått noen svært så fargerike negler. Det kunne jeg lett se, og kastet et blikk ned på mine egne hender som enda ikke hadde antydning til et slikt fargespill. Dessverre røykte jeg også.

Vi var fattige vet du, begynte hun. Men vi hadde det godt selv om vi ikke hadde så mye.

Jeg reiste meg og gikk for å sette på kaffe. Det var bare jeg som drakk kaffe der i huset, de gangene jeg var på besøk.

Bestemor var merkelig. Hun drakk ikke kaffe. Ikke varm i allefall. Hun hadde den sære vanen at hun drakk kald pulverkaffe. Jeg frøs på ryggen av bare tanken.

Det var jeg og søstera mi, vet du. Hun var tre år yngre enn meg. Det var nå vi to. Og mor og far.

Jeg tok en sigarett fra eska til bestemor.

Slik kunne jeg sitte på timevis, å høre henne fortelle…

Hun var underlig… Hun kunne ringe på natten bare fordi hun hold på å bli sprø fordi hun ikke kom på hva broren til søskenbarnet til naboen het…

Ja, min bestemor kunne irritere fanden på flatmark, med sine nattlige nykker, og sine rare spørsmål. Men hun var min bestemor og jeg var glad i henne. Jeg luktet sigaretter, hørte telefonen på natta og levde meg inn i hennes historier lenge etter at hun gikk bort.

Jeg vet at hun fremdeles er her! Og av og til kan jeg fremdeles kjenne hennes myke kinn mot mitt. Bare jeg lukker øynene.

Bilde

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s