Menn vs. Kvinner

 -Her har jeg gått hele dagen og lurt på om det har vært noe galt, sa hun da han endelig ringte.

-Hmm, sa han.

-Hmm? Er det alt du har å si? Hmm! Det gjorde vondt inni her, sa hun og banket seg hardt på brystet.

-Jeg tenkte ikke på det, sa han.

-Nei, du gjorde ikke det, sa hun

-Jeg trodde jo at det var noe galt, sa hun, og merket at en liten tåre presset seg ut. Hun passet på å la han forstå det, for hun snufset i telefonen.

-Hmm, sa han.

-Du sa jo du skulle komme på besøk, sa hun og var tydelig på gråten.

– Ja, jeg gjorde det, men jeg sa aldri når! Men jeg kommer jo i morgen, kjæresten!

– Det trenger du ikke, sa hun kjapt til svar. Jeg skal ikke være til bry.

– Jeg kommer i morgen. Punktum sa han.

-Men du kunne sendt en eneste sms, ja det kunne du… Jeg trodde jo at noe var galt?

Galt? Hva i himmelens navn skulle være galt? Kvinnfolk! Dere skal nå dramatisere alt! tenkte han, og smilte det bredeste han kunne.

-Men, vennen, jeg prøver bare å besøke kompiser jeg sjelden ser. Vi tok noen øl og prata sa han.

-Jeg forstår det, sa hun, men kjente seg egentlig temmelig irritert på ham. Det gjør jeg virkelig, det var bare det at jeg ikke hørte noe fra deg, sa hun.

Hva er det du venter? At jeg skal sitte og holde deg i hånda og si at alt er i orden, hele tiden? tenkte han.

-Jeg beklager, jeg tenkte ikke slik. Jeg elsker deg jo, vennen, sa han.

-Du prøver ikke å unngå meg da, sa hun

-Nei, vennen, jeg unngår deg ikke. Jeg hadde bare annet og tenke på. Jeg beklager, virkelig. Jeg tenkte ikke på det.

-Nei, det skal være sikkert! Du gjorde ikke det, sa hun,.. Og følte seg bare mer og mer dum. Ultradum var hva hun var.

Stillhet en dag, og jeg går helt fra konseptene? Tenker ut de verst tenkelige senarioer, ser for meg den ene grusomme handlingen etter den neste? Unngår han meg? Har han en annen? Lurer han på HVORDAN han skal gjøre det slutt? Er han glad til at han slipper meg? Sitter han der og gnur seg i hendene når han ikke lar høre fra seg? Jeg burde skamme meg! Fyre meg selv om på den måten. Skamme seg! Og så vondt som jeg hadde det! Huff og huff! Jeg skulle sannelig trenge en klem. Men sier jeg noe til ham om det? Nei. Jeg passer bare på å forsøke å gi ham dårlig samvittighet.

Jeg begynner å lure. Er dette hva det vil si å være kvinne? Bli bekymret for den minste ting?

-Jeg beklager, sa hun. Jeg skal skjerpe meg.

-Jeg elsker deg, kjære, sa han.

Hun måtte smile…

-Jeg elsker deg også. Sikkert derfor jeg ble så redd… sa hun.

Stillhet en dag og du er redd det har gått til helvete?

-Du trenger ikke være redd. Jeg besøker deg i morgen, sa han. Helt sikkert! Om du vil, kjære…

Ikke om DU ikke vil… tenkte hun men sa det ikke.

-Om jeg vil? Kom når du vil, sa hun. Jeg elsker deg, vet du.

 Er det slik det er? Er menn fra en annen planet enn kvinnene? Skal menn kunne vite hva kvinnene tenker til en hver tid? Hun måtte bare innse det. Menn er menn, og kvinner er kvinner. Det gjelder bare å lære seg språket og håpe at motsetninger stadig tiltrekkes hverandre.

 

                                   Menn vs. Kvinner. Andre akt.

                                              

 -Jeg hører deg! men jeg er så oppgitt, at jeg helst ser at du lar meg være i fred akkurat nå.

Han skrev det til henne i en sms.

-Unnskyld! Hadde hun skrevet til ham da han ikke svarte. Fred …

Et sånt ekkelt ord, akkurat nå. Men hun hadde vel gjort seg fortjent til det. Jo visst. Hun fortjente hvert et ord. La meg være! sa han

Og hva hadde hun gjort? Ja si det… Hun kan ikke ta i mot. Hun misforstår, oppfatter sånn og slik… Analyserer. Ganske enkelt. Men hun prøver! Kjempehardt!

Men det var hun som hadde gått. Blåst seg opp til en sinnsyk og frest ut av seg at nå følte hun seg sånn og sånn igjen. Klumpen i halsen var merkelig nok kolossal. Og hun ville skrike. Krokodilleklump, krokodilletårer! Men nei. Hun gjorde ikke det. Skrek ikke. Det var vel bare tøv om hun hadde gjort det!

Kvinnfolk! Føleri! Sympati! Jeg blir ikke forstått-meg midt i ryggen!

Hun pakket i hop! Jepp. Takk for kaffen! Det var det. Så var sakene kommet seg i veska på et øyeblikk. Hun hadde gått. Nei, hun hadde trampet ut, kjørt hjem, og dernest sendt en sms og bedt stakkarslig om unnskyldning. Så kom han til henne… Holdt rundt henne, kysset henne og så; Det er greit, elskling… NEI, VET DU HVA!

-Jeg vil ha fred… Var det han skrev til henne igjen. AKKURAT NÅ VIL JEG IKKE SNAKKE MED DEG!

Jo, takk for den! Hva var det jeg sa? Skriker det inni henne. Han ble jo lei av meg, tenker hun.

Hva skjer? Er bare å gnåle om det nok mange ganger, så blir man alltids lei!

Han sa det også en gang… Hun fatter det og…

-Jeg orker ikke mer drama!

Det hadde hun ikke noe å si på. Og hun lovet å gjøre alt for å skjerpe seg. Ikke mer drama. Ny uke, nye muligheter. TAKK DEG SELV!

-Du kan godt få være med. Hadde vært trivelig det. Men jeg kan ikke love deg at du vil like det. Du hater jo dikt. Dessuten er det stressende! Men du kan få være med.

Det sa han etter at han hadde bestemt seg for å dra til utlandet… Det var nok til å få henne til å føle igjen. –Du sier slikt for at du egentlig ikke vil ha meg med, sa hun.

Føle! Du føler jo til det kvalmefremkallende! Føleri meg i ryggen. Men han hadde virkelig villet ha henne med.

Han har nok rett. Hun føler for mye. Antar for mye. Hun tar IKKE en spade for å være en spade. Hva er problemet?

Hun vil gjerne. Så sitter hun der. Han er ute med en kompis. Tar en øl, og hun steker i sitt eget fett. Han vil fremdeles ha fred. Ikke snakke med henne. Bare la ham i fred.

-Når vil du ikke ha fred? Når vil du snakke med meg igjen? I morgen? Dagen etter det?

Hun sender ikke smsen. Trykker den bort. For flere smser, mer mas. Hun lar han være i fred.

VIL IKKE! Men hun fatter at han er oppgitt.

Han lar vel høre fra seg i morgen. Står avtalen i helga enda ved lag? Hun håper. Tenk om han gjør det slutt?

Når hun har roet seg ser hun selv at hun er nutts… At han blir lei. Skjer det ofte nok, er det over! Forståelig.

-Men det vil jeg ikke! Vil ikke at det skal være over, tenker hun.

Men et ønske om fred er ved ikke det samme som at det er over?

-Hold opp har han sagt.

Hun holder opp… Håper at litt avstand og selvransakelse vil fikse det.

Det trenger ikke være så komplisert. Slutt å analysere!

-Jeg elsker deg, jenta mi, men HOLD FOR FAEN OPP.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s